Aldri har det blitt bygd så mye tunnel I Norge som vi gjør I dag. Det ligger flere tunge tunnelprosjekter i NTP. Vi er mer enn halvveis på verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel Rogfast. Denne høsten starter vi opp Norges største tunnelprosjekt når veg og bane mellom Arna og Stanghelle skal bygges sikrere. Vi starter også opp arbeidet med tunellløp nummer to i Oslofjordtunnelen og vi er også mer enn halvveis i arbeidet med å oppgradere tunnelene på riksveg.
Den norske metoden for å drive tunnel, drill og spreng (drill and blast), vekker internasjonal oppmerksomhet. Det kommer tunneldelegasjoner fra hele verden for å se arbeidet med Rogfast. Hvordan bygger vi Rogfast og Arna Stanghelle? Har vi tatt i bruk nye metoder og teknologi? Hva er de største utfordringene når vi skal oppgradere nedslitte vegtunneler?Vil vi ha kompetansen vi trenger når vi skal bygge tunneler og ta vare på de gamle?
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik forteller og forklarer!
Statens vegvesen er allerede Norges største kommersielle droneaktør – med rundt 200 droner og 250 piloter.
Men dette handler ikke om teknologi for teknologiens skyld. Det handler om liv, sikkerhet og smartere drift.
I dag bruker vi droner til å overvåke trafikk, inspisere bruer, kartlegge rasfare og hente kritiske data – ofte på minutter der det før tok timer eller dager.
De gjør det mulig å jobbe tryggere – ved å sende drona dit det er farlig for mennesker å gå. Og raskere – ved å gi oss situasjonsforståelse når hvert minutt teller.
Vi ser også nye muligheter: frakt av utstyr i krevende terreng, målinger inne i konstruksjoner og enda tettere kobling mot beredskap og trafikkstyring.
Mer kraft i lufta gir oss bedre beslutninger på bakken!
Bjørn Laksforsmo, direktør drift og vedlikehold (og beredskap) i Statens vegvesen holder innlegget.
Billige månedskort har blitt en politisk favoritt. Men når prisen stuper, er det ikke nødvendigvis bilistene som strømmer til bussen. Erfaringene fra Europa utfordrer noen av de mest populære forestillingene om hvordan vi får ned utslippene.
Kom og hør hvorfor «billigere» ikke alltid betyr «grønnere».TØI-forskere Fredrik A. Gregersen og Nils Fernley forklarer!
Presentasjonen tar utgangspunkt i fjellsikring i dagen og argumenterer for at tiltak som rensk, bolter, nett og barrierer ofte gir høy sikkerhetsgevinst relativt til kostnad. Gjennom en gjennomgang av ulike rastyper og sikringsløsninger belyses hvordan risikoreduksjon per investert krone varierer betydelig mellom prosjekter og tiltak – avhengig av lokale forutsetninger.
Et sentralt spørsmål er hvordan samfunnet best prioriterer sikringsmidler: Kan en større aksept av restrisiko på enkeltstrekninger, til fordel for å sikre flere kilometer vei, forbedre det nasjonale risikobildet?
Kenneth Means, Fjerby AS holder innlegget
Hver bolk består av et innlegg på 10 minutter, etterfulgt av 5 minutter til spørsmål og samtale med publikum.
Her er det bare å spisse ørene og gjøre seg klar til å stille gode spørsmål.